<---- Dagens fangst :))

I dag stilte nudistene mine på NKK-utstillingen her i Trondheim. Hadde det vært lengre enn det å kjøre, så hadde jeg latt være med tanke på hundenes bikinier, men når det nå likevel er bare "like borti gata", så stiller vi likevel! Og godt var det..! Emil vurderte jeg å trekke, men han ble da med likevel, og jeg hadde vel egentlig ikke rukket å ta avgjørelsen på om jeg skulle stille han eller ei, før championhannene ble ropt inn i ringen.... Vips, så var vi med likevel. Dommer Eivind Mjærum var en kjempehyggelig dommer å stille for, og han syntes tydelig at det var hyggelig å dømme tolleren. Han likte Emil veldig godt, så godt faktisk at han valgte å se forbi pelsmangelen, og ga han ck! Han ønsket å se han igjen ved en annen anledning - med pelsen tilbake, så det skal vi se om vi får til ;) Emils kritikk:

"Vakker, velbygd championhann med korrekt størrelse. Meget proporsjonert, men har desverre mistet mye pels. Vakkert hode og uttrykk. Saksebitt. Velformet brystkasse med godt forbryst. God kropp. Meget gode bevegelser."

Den siste setningen er jeg desidert mest fornøyd med i dag. Emil har hatt en lei tendens til å løpe på fot under de siste utstillingene, med blikket godt festet på meg. I dag løp han imidlertid med blikket framover, og viste seg fra en mye bedre side! Så da er det håp for å løpe godt også neste gang.

Men dette var ikke den eneste oppturen i dag: Vår eminente favvis tollergutt Peik gikk hen og ble 2. beste hann, og siden beste hannhund allerede var champion, så tilfalt certet Peik!!! Han kan nå titulere seg NUCH Natu-Peik
- så innmari velfortjent også!

Deretter var det lille prinsessa sin tur. Hun fikk en super kritikk som lød som følger:

"Meget god type. En vakker junior med meget gode proporsjoner og stort potensiale, men som i dag stiller i alt for dårlig pels. Vakkert feminint hode. Saksebitt. God brystkasse, kropp og benstamme. Meget gode bevegelser."

Nok en gang er jeg veldig godt fornøyd med bevegelsene, som er supre når hun får løpt med blikket framover. I dag fungerte det! Lynx fikk i dag en 2. premie, men det var utelukkende på grunn av pelsen (og den kommer jo heldigvis tilbake). Men dømt ut i fra kritikken synes jeg hun skulle fått en 2. premie med Hp (lik sin bror Lowe!) :))))

Lagt inn flere album fra WDS.
Oppdatert Emil og Lynx sine resultater og kritikker på deres respektive sider.

Lynx fortsetter å imponere meg, og i går, selv etter å ha vært i Danmark en uke uten å ha snust på et spor på aldri så lenge, så gjør hun et suverent arbeid! Nok en gang går hun inn til 1. premie med Hp og gjør sin fører rørt til tårer. Jeg tror hun nå har bevist at hun er tilnærmet perfekt i sitt sporarbeid, og det er bare mangel på rutine som kan vippe henne av pinnen. Dommer Ole Johan Dahl hadde bare èn kommentar om Lynx:

Vi har hatt en knallhelg på Dombås med dobbelutstilling for elghunder i regi av Jontunfjell Fjordane Elghundklubb og Gudbrandsdalen Elghundklubb. For helgen hadde vi innlosjert oss på ei flott hytte ikke langt unna utstillingsplassen, sammen med Lars Gunnar og Heidi med jämthunden "Speja" (Jämt-Spetsen`s Spejja) og Steinar med sin Østsibirske Laika "Karma" (R/S Karma). Selv hadde vi med oss Mauser`n og svarthundtispa "Stella" (Svart Hunden`s Frette) som vi skulle stille for en kompis av Stein Roar, samt våre egne maskotter Emil, Lynx og Skott. Det skal vel ikke mye fantasi til for å sjønne at bilen var rimelig full :)

Lørdag endte det med 2. premie på hele elghundhurven. Ingen stor overraskelse med tanke på pelskvaliteten til Mauser og Speja, men kanskje ikke fullt så velkomment hos Karma, som hadde tatt cert forrige helg. Men med sine 53 cm ble hun for liten for dagens dommer. Men bevares - utepilsen i solveggen smakte fortreffelig likevel! En kuriositet og litt underholdende var det å se at handling av elghund kunne utføres både med flexi-line og kjetting med 5-10 meter hamptau - gjerne med hunden halsende på handlerens høyre side..! Og mens utstillingshabitten hos de fleste (jeg likeså) var preget av full jaktmundur, så kunne både fjøsdress og varmekjeldress observeres i ringen :))))) Men tro ikke at dommerne tok notis av klærne. Det var de beste hundene som vant - uansett hvor ille de ble stilt. Noe helt annet enn i retrieverringen, hvor du i værste fall ikke får bedømt hunden din på skikkelig vis hvis den løper mens den holder kontakt med deg, eller drar litt i båndet i den ene svingen :)

På ettermiddagen hadde avlsrådet for jämthund et miniseminar hvor avl av jakthunder og jaktegenskaper sto i fokus. Et utrolig interessant tema som enkelt lot seg overføre også til andre raser (les: tolleren). Den finske dommeren Esko Nummijärvi holdt foredrag blant annet om hvilke prioriteringen han mente burde gjøres og enkel statistikk i Norge og Finland. Han pirket borti mange interessante temaer, som for eksempel hvordan kan det ha seg at til tross for at man hos golden retriever har drevet aktivt avlsarbeid for å bedre den dårlige HD-statistikken, og utelatende brukt fri-røntgede individer, så stiger insidensen av HD i rasen? Er det da så arvelig betinget som genetikerne mener? I Finland avler de gjerne med 80% fokus på jaktlyst hos jakthundrasene, mens man i Norge kanskje høyst har 50%, med 40% fokus på eksteriør og 10 % "resten" som da vil si sykdom og gemytt. Og hva med deling av raser i en jaktutgave og en show-utgave? Utrolig interessant...

Søndag ble en langt mer hyggelig dag. Det ble blått på både Speja og Karma, mens Mauser hanket inn sin første 1. premie, og dro til med å bli vinner av åpenklassen i tillegg. Gjett om vi var stolte! Dommeren var bare en hårsbredd unna å gi han ck også, men syntes ørene var noe vidstilt, så da holdt han det tilbake av den grunn. Å få ck på en elghundutstilling (eller bare 1. premie for den del) er ikke alle forunt, og deles på ingen måte ut i like stor grad som på de utstillingene man vanligvis befinner seg på. Elghunden er nasjonalrasen og bedømmes særdeles strengt. Av de ti hundene i åpenklassen fikk bare tre av dem 1. premie, og ingen fikk ck. På en retrieverutstilling får man til sammenlikning gjerne rødsløyfene slengt etter seg, og man blir skuffet om man ikke får ck. Hvor bortskjemt man blir... Det er nok derfor vi ble så glade for Mausers førstepremie og dessuten klasseseieren - det er ikke hver dag dette skjer!

Gleden over Mausers resultat hadde enda ikke falmet før Stella skulle inn i ringen. Vi ventet bare på nok en blå sløyfe på henne også, men Stein Roar ante ugler i mosen da den finske dommeren liret av seg et "mycket bra hund" med det samme de kom bort til han... Stella slo til med storeslem og ble beste tispe og best i motsatt kjønn! Snakk om å hente seg inn fra gårdagen...

For Mauser betyr dagens 1. premie at han er halvveis på veien mot å få oppfylt utstillingskravene for å oppfylle en hemmelig (ikke nå lenger) drøm om jaktchampionat. Det hadde vært kjekt å ha dette i orden til vi vet om han er god nok også jaktmessig! Men nå blir det å vente på at pelsen skal ta seg opp før vi stiller han igjen. Da er situasjonen en ganske annen for tollerne i vår bedrift "AS Hundegalskap", som skal i ilden som nakenhunder på verdensutstillingen neste uke......

It felt like we won the whole show with Mauser today, when he got his 1st price and became classwinner! The Norwegian Elkhound is the national breed of Norway and the judges are extremely harsh on the judgement of the dogs. There are very few dogs receiving 1st price, and a CC is seen very seldom. Therefor: YES! We have a 1st price-winning Norwegian Elkhound!

5 år har gått siden vår røde gutt og hans tre søsken ble født på en liten kennel på Tretten. Stor var gleden da oppdretter Magnhild ringte og fortalte at jo, det hadde kommet til fire valper, og at jeg skulle få være førstevelger i kullet.
Vi hadde allerede bestemt oss for hannhund, og det var to og velge blant i kullet. Emil var den i kullet som var først ut med det meste, og han var bare et elskelig vesen som gjorde mest inntrykk på meg fra første besøk. Men valget skulle tas etter hjernen og ikke hjertet.... Valpene hadde ikke gått gjennom valpetest, så jeg hadde fint lite å støtte meg til annet enn de "testene" jeg selv utførte da vi var på besøk. Da jeg fikk vite at det andre paret hadde falt mest for den andre gutten, ble det rett og slett så jeg valgte å følge både hjerte og hjerne: det ble Emil!

Det var lange tre uker å vente til hentedagen i tiden etter 5 ukers-visitten, og da dagen endelig kom, startet så klart ikke bilen! Himmel og jord ble satt i bevegelse, og det endte med at jeg i hyrten og styrten fikk lånt meg bil av mammas kjære Aasmund. Endelig kunne jeg få hente hjem min høyt ønskede turbogutt - oppkalt etter et av mine favorittband ("Turboneger") og en farkete gutt fra Sverige med røtter i Astrid Lindgren :)

Planene med Emil var høyst løse, men lydighet og agility hadde jeg allerede trent med min første hund, og dette hadde jeg lyst til å trene med Emil også, men bare til "husbruk". Lite visste jeg da hvor artig vi skulle få det sammen i alle slags sammenhenger... Vi tok kontakt med alt av hundeklubber og mennesker med tollere, og meldte oss på både det ene og det andre for å bli kjent med andre likesinnede, og både jeg og Emil stordtrivdes med alt vi deltok på! Emil var så enkel å jobbe med, selv om vi ikke visste hva "kontakttrening" var før han var godt over 1 år gammel. Men han fikset alt, og hev seg ut i alle utfordringer med 100% innsats, og slik er han enda. Ikke rart jeg synes det har vært morsomt å jobbe med han.

Emil er en hund som har gitt meg langt mer enn det jeg hadde sett for meg den dagen jeg fikk han. Gjennom han har jeg blitt kjent med alt i hundeverdenen, deriblant mange av mine aller beste venner! Takk, min kjæreste lille rødpels for at nettopp du havnet hos meg! Du er den beste hunden jeg noen sinne kunne ha ønsket meg.

5 years have gone by since our red boy and his three siblings were born at a small kennel nearby Lillehammer.
I chose the puppy who was most curious and social, and Emil was also the puppy who had done everything first of the puppies, not afraid of anything.

Juhuuu! Endelig en liten opptur igjen!

Både Mauser og Lynx nullet på bevegeligprøven her om dagen - i tråd med alle de andre ekvipasjene som også stilte på blodsporprøven (så her hjalp det ikke med lang tids erfaring heller gitt, siden rutinerte championer også måtte gi opp)...! Nok ikke de beste forholdene for hundene den dagen, men fort glemt! Begge våre er som nevnt "ferskiser", og skal få prøve seg igjen om ikke lenge.

I dag har jeg og Emil vært i bresjen på lydighetsprøve i klasse 3 for andre gang. Denne gang på Røros i regi av Røros Jeger og Fisk.

Både Kristin med Torbjørn (dvergschnauzer), Rita med Bizzy (aussie), Anders med Nemi (malle), Elisabeth med Vixen (toller), Solfrid med Nirill (lab) og Wenche med Alfred (toller), alle kjente og kjære treningskompiser, skulle også stille, så Wenches utstillingstelt (oh, salige redning på en dag som denne!!!) ble til tider rimelig fullt!
Værgudene hadde tenkt å ha det skikkelig gøy med oss, og åpnet alt av sluser hele dagen gjennom! Selve lydighetsringen, som var plassert på plen, så ut som en sump med innsjøer, og det ble flittig slått spøker om at både den ene og den andre "sjøen" nok sto avmerket med navn hvis man slo opp på kartet over Røros...! Det værste var kanskje hopphinderet, som var fullstendig innhyllet i vann (av ulik dybde..) på alle kanter, så her var det utfordringer å spore!

Dommer Marianne Mowè var en helt gjennomsnittlig dommer å gå for, og brukte hele skalaen når hun ga poeng. Foruten på fellesdekk og tannvisning, ble det gitt kun èn 10-poenger blant 22 hunder...! Emil og jeg endte med 251 poeng - lusne 5 poeng fra opprykk. Men fortjente vel ikke mer heller. Jeg kunne ha tenkt meg Emil mer fokusert gjennom hele prøven, og hos meg selv må jeg fjerne noen ubevisste håndbevegelser som jeg ble straffet for på nesten hvert moment!
"Gulløvelsene" våre "innkalling med stå og dekk" gikk superbra denne gangen, mens på "ruta" skjedde det samme som for alle hannhundene: Emil bråstoppet like før ruta for å inhalere dunstene fra en flekk der flere tisper hadde markert i klasse 1 og 2. Som ved et mirakel lystret han da jeg blåste opp brystkassa maksimalt og kommanderte "ruta" igjen - av full hals. Fint det altså, men nå blir det trening på å samle sammen flest mulig tissatrengte tisper på et område, for deretter å trene "ruta" midt i herligheten!
Ganske skuffet i det samme jeg tasset av banen altså, ikke på grunn av manglende poeng til opprykk, men mer på generelt grunnlag med tanke på hva jeg vet vi kan. Men etter en gjennomgang av opptredenen med min trener og treningskompiser er jeg riktig så fornøyd! Vi nullet ikke på noen av øvelsene, og føringen var visst bedre enn jeg hadde trodd... Emil endte til slutt som 2. beste hund i klasse 3, bare 6 poeng bak vinneren!

Etter en bedre middag etter at prøven var over, er øvelsene våre vel gjennomgått, treningslysten på topp og veien mot opprykk til klasse Elite skimtes i det fjerne som oppnåelig!

Som alle ser ut til å ha fått med seg allerede, så har Leon fått meningitt. Det har vært en utrolig utfordrende tid for Ann Sissel, men om mulig minst like tung for meg... Det har blitt felt mang en tåre av hjelpeløshet over at Leon og hans familie har vært nødt til å gå gjennom dette, og skyldfølelsen har vært ubeskrivelig vond å leve med.
Avgjørelsen om å bruke Emil i avl var en vel gjennomtenkt handling, hvor jeg ikke anså Emils linjer for å være spesielt hardt rammet av denne sykdommen, og hvor fordelene så opplagt overskygget ulempene hos han. Emil har avlet avkom med stort fokus og arbeidsevne, svært lite lyd og flere svært gode hunder eksteriørmessig, og jeg forsøker å glede meg over det. Men som en god venn nettopp sa til meg: ingen vet hvor og når sykdommen rammer - heller ikke neste gang...

Svært positivt er det imidlertid at Leon responderte på behandling umiddelbart, og var i full vigør og sitt gamle jeg med all den futt og fart det innebærer igjen etter bare ett døgn. Jeg er utrolig lettet over det, og at Ann Sissel har fått gnisten tilbake. Ingen kan forstå, som ikke har erfart det selv, hvor grusomt det er å ha en gråtkvalt eier av din hunds avkom på telefonen, uten å kunne være der hvor hun er...

Jeg håper tollerverdenen forstår at Leon får den beste behandlingen som er å oppdrive, og at jeg helst ikke vil ha flere velmenende råd nå. Verken Emil eller Leon skal verken avlives eller pensjoneres, og verken Grete eller jeg har beskyldt hverandres hunder for å være "synderen", bare for å stoppe jungeltelegrafen der. Når det er sagt setter jeg umåtelig stor pris på all støtte jeg har fått og gode samtaler jeg har hatt med veldig mange, for å forsøke å komme meg gjennom dette - noe jeg fortsatt tar i mot. Så utrolig mange gode venner jeg har innenfor tollermiljøet! TAKK.

I dag er det dags for å plukke fram vår lille gråtass (som i og for seg kanskje ikke er så liten lenger) og presentere han for konkurransemiljøet. Mauser og Lynx skal få gå bevegelig blodsporprøve i dag. Det blir spesielt spennende å se hvordan Mauser vil gjøre det! Lynx har for såvidt fått bevise hva hun kan i sporet fra før, men hun er enda ung og jeg stiller også i dag uten forhåpninger. Det er kort vei fra 1. med Hp til null... Verken Stein Roar eller Mauser føler seg vel egentlig klar for prøve, men pytt! Man må jo begynne et sted!

As everyone already seem to know, Leon has been diagnosed with meningitis. It has been such a challenging time for both Leon`s family, but also for me... More than one tear has been shed, and my feeling of guilt has been terrible to live with.
My decision about giving Emil the possibility to breed was something I spent a lot of time concidering, but the positive qualities that I saw in Emil was in every way more distinct than the few negative ones. Emil`s forefathers and relatives are not even bothered with meningitis, so I did not have any concerns about that specific illness. Emil has given offspring with lots of focus and passion for work, very little noise and several individuals have been blessed with very good exteriour with the right proportions and attitude. I try my best to keep my focus on that...

Det er ikke bare vi som har lyktes på konkurransefronten den siste tiden. Emils avkom har vist framlabbene på flere arenaer! GRATULERER til Ann Sissel og Leon som ble BIR valp og BIG 1 valp forrige helg, og Jenny og Zelda som debuterte i lydighet i helgen og fikk 1. premie i lydighet klasse 1 med opprykk til klasse 2!!!
Nye bilder er lagt ut på deres respektive sider. Vi er så utrolig stolte av dere! Nye bilder er lagt ut av Gretes egen Kia, og kan nytes her.

Visst glemte jeg helt å legge ut Emil og Lynx sine kritikker i går, men nå er de ute for allemanns beskuelse via deres respektive sider.

Some of Emil`s puppies have been out compeeting, and we are proud to say that Leon became BOB and BOG 1 last weekend! Zelda had her debute in obedience this weekend and got a 1st price! Congratulations to you both!
New pictures of Kia could now be enjoyed here.

Hva skal man si, annet enn at dette hadde jeg aldri trodd skulle skje..!

Altfor tidlig ringte vekkerklokka lørdag morgen, og jeg fikk lempet hunder og kaffe inn i bilen, for å ta fatt på den 3 timer lange turen til Steinkjer og Norsk Retrieverklubb avdeling Nord-Trøndelags årlige blodsporprøve. Etter at spornumrene var trukket og startrekkefølgen sto klar, endte jeg NOK EN GANG med siste spor med Emil! Hvordan er det mulig å ALLTID trekke siste spor???
Vel, vel.... Rundt klokken ett var jeg og Emil i gang, og denne gangen føltes det mye bedre enn på de siste sporene vi har gått sammen - det vil si - Emil har ville løpt spor, og det har ikke jeg vært videre fornøyd med.
I dag gikk han klokkerent, bortsett fra at jeg var sikker på at sporet ikke gikk ned mellom to kampesteiner, der han ville gå, og holdt han litt igjen for å se om han fortsatt drev på framover. Han stoppet opp og ble usikker da jeg holdt igjen, og begynte så smått å lete etter et annet spor. Etter en runde rundt i søk, dro han distinkt på sporet ned der han først ville gå, og jeg kunne ikke annet enn å bli utrolig irritert på meg selv for at jeg ikke stolte på han... Men det er slik vi har hatt det den siste tiden: jeg har ikke stolt på han, og han har blitt usikker på meg. Men nå er vi definitivt på riktig vei igjen, og jeg skal slutte å holde igjen!

Vel framme ved skanken var dommeren godt fornøyd, og mente at Emil burde begynne å få større utfordringer enn dette :) Skal si jeg var godt fornøyd med dagen allerede da!

Lynx hadde i utgangspunket ikke fått plass på prøven, så glad og lykkelig og VELDIG sulten (man kan jo ikke spise før man skal ut og gå spor, det sørger nervene for...), ble det en lengre lunsjpause med deilig viltgryte og hundesnikksnakk, mens vi ventet på å få høre om Lynx kunne få gå et ubrukt reservespor. Men da måtte alle ekvipasjene ha kommet inn først.

Rundt 14.30 kom lederen i sporkomiteen, som også var sporlegger på reservesporet, ut og lurte på om vi skulle dra og spore. Hurra! Da skulle det bli spor på Lynx også!

Lynx tøffet seg gjennom sporet, som skulle vise seg å bli et svært utfordrende kapittel... Det var laaaaangt (en liten kilometer...), og var lagt delvis i et mer eller mindre ufremkommelig sumplandskap, mens skuddsalvene fra den nærliggende skytebanen dundret og knallet hele sporet igjennom. Der hvor det såvidt gikk an å ta seg fram, hadde alt viltet også sørget for å gå, og dermed var sporet i seg selv fullt av ferskspor også. I tillegg var det det siste sporet for dagen.
Midt i sumplandskapet måtte Lynx til med tapsarbeid, og jeg tenkte bare at "dette går ikke". Hun måtte til dels svømme rundt i myr og svartmyr for å forsøke å finne sporet... Det tok sin tid, men hun jobbet seg gjennom området på imponerende vis, og da hun fant sporet igjen, holdt jeg på å begynne å grine - så stolt jeg var av henne!
Lynx markerte både på en død mumifisert mus og et vepsebol på veien, i tillegg til sårleiet, så viltinteresse kan være så mangt :) Etter langt om lenge og lengre enn langt duppet Lynx omsider snuten ned ved et tre og logret infernalsk - SKANKEN! Den sårt etterlengtede og bortkomne skanken!!! Frøken var nok godt sliten på slutten, men ikke værre enn at hun slang seg med i lek med skanken med liv og lyst - stolt som en hane! Det var ikke fritt for at jeg var utrolig stolt selv også. Et så utfordrende spor har Lynx aldri vært i nærheten av tidligere, men hun løste det eksemplarisk! Men det var slik jeg så det - om vi i det hele tatt skulle gå til pris ante jeg ikke. Men uansett pris på henne, så hadde jeg vært utrolig fornøyd med dagen.

For en utrolig dag det har vært... Jeg hadde ikke helt troen på at det skulle lykkes noe særlig i dag, med tanke på mengden det hadde regnet i går kveld og i natt. Men vi pakket da sekken likevel, og kjørte de 40 minuttene det tok oss å ta oss fram til Sør-Trøndelag Elghundklubbs årlige sporprøve. Hele 39 ekvipasjer skulle det vise seg hadde meldt sin interesse, en enormt stor oppslutning, så dette skulle nok ta hele dagen. Men masse trivelige kjentfolk, og mange nye fjes å slå av en prat med skulle nok forkorte ventetiden noe.
Alltid har jeg trukket siste sporet med Emil, men i dag trakk jeg faktisk to ganger spor nummer 1, både for Lynx og Emil. Det ville bety at jeg først startet med Lynx for den ene dommeren, for deretter å vente helt til slutt med Emil for en annen - tradisjonen tro likevel altså! Mon tro om han vil få siste start på Steinkjer neste helg også? Jeg blir ikke overrasket :)

Tilbake til Lynx. Sporet gikk klokkerent, hvor alt fungerte som det skulle. Både dommer Per Helge Pedersen og hans dommeraspirant var godt fornøyde, og ville melde oss inn til 1. premie med Hp allerede da. Jeg holdt nesten på å begynne å gråte der og da, men ville ikke ta noe forgitt før dommermøtet var passè. For to år siden fikk Emil lovnad om 1. premie ved sporslutt, men dette hadde endret seg til 2. premie under premieutdelingen...

Emil gikk som nevnt siste spor for dagen, og var nok ganske så uheldig med trekningen av spor. For det første kunne ikke dommeren finne sporstarten, for den var visstnok regnet bort i løpet av natten. Jeg måtte da sende Emil ut i søk der han mente starten var, og joda, han fant den, men den var til gjengjeld nedtrampet av en hjortehop som også hadde tråkket ned de 100 første metrene av sporet hans - inkludert en vinkel... Starten ble derfor ikke så bra som jeg hadde ønsket, og det preget også resten av sporet hans. Vi fant da sporslutt, men da hadde jeg tatt han tilbake to ganger, så prisen ble deretter. Èn pris ned for hver gang...

Photo: Henrik Jensen

Da premieutdelingen startet, ropte de først opp de tre beste hundene. Jeg kunne ikke begripe at det var sant da de ropte opp prøvens vinner som katalog nummer 15. Det var jo meg og Lynx!!! Det var ikke fritt for at tårene sprengte på, da jeg gikk fram for å motta premiene. Min lille kosegris av ei fjollefrøken hadde gått hen og vunnet prøven på sin debut! Dette hadde jeg aldri villet trodd! En aldri så liten "ute-av-kroppen-opplevelse" føltes det som... Lynx har ikke gått mer enn et fåtall spor i sitt liv, max 7-8 med smått og stort, og jeg er så stolt så STOLT av henne. I kritikken hennes står det bare kort og godt:
"Kan ikke gjøres bedre".

Det er den lille jenta mi det! Den yngste var best - i dag :)

Gratulerer også til Henrik og Remus, som tok hjem nok en ny 1. premie og som fungerte som proff-fotograf i dag, og ikke minst Signar og hans Emil som gikk inn en flott 1. premie med Hp! Nå er championatet like om hjørnet...

What a day this has been! I did not expect anything amazing to happen today, because of the terrible rainfall we have had the last 24 hours. Lynx got the first track of the day, and she worked really well. Our judge did not have anything negative to say, and told us it was a perfect piece of work.

Oppdatert Emils og Lynx`s galleri.
Emils sønner Leon og Pumba har også fått oppdatert sine sider med nye bilder.

Bilder fra pinsearrangementet er lagt inn i albumet! Emils kritikker er også lagt ut - til spott og spe..!

Da er pinsearrangementet til NRK historie - med berg-og-dalbane resultater for oss.
Fredag ankom vi campingen sent på kvelden, og fant det best å finne senga, i en kuriositet av en liten hytte, straks etter innlosjering. Lørdag opprant med knallvær, og det skulle vise seg å bli nesten for varmt for både de med og uten pels.
Først inn i ringen var Emils sønn Leon med konkurrenter i valp 6-9 måneder. En veldig typisk turbotoller med hopp og spring, men med mye sjarm! Dommeren lot seg likevel overbevise om at de andre to valpene var bedre i dag, så Leon endte på tredjeplass. Noen timer senere var det Emils tur i championklassen. Han skiller seg alltid ut i championklassen, den lille pjokken, og ser på ingen måte ut som sine bepelsede og en del mer robuste konkurrenter. Men ikke så rent sjelden finner dommerne gode kvaliteter hos han likevel, og det gjorde også dagens dommer. Det ble en fin 3. plass med ck blant alle championhannene - og det uten den helt store pelspryden som Emil vanligvis trenger for å hevde seg.

Den store seieren tok imidlertid Jing hjem: BIR og storcert! I tillegg ble hun plassert som BIR bruks og BIS 4 bruks i finalene. BIM ble Mikkel. GRATULERER! Det er dere virkelig forunt! Det er vel unødvendig å si at det ble en viss feiring vel tilbake på campingplassen :)
Dommeren for dagen skulle ha fått en utmerkelse selv for sin åpne og trivelige framtoning. Han la forholdene til rette for at alle skulle vist hundene sine fra sin beste side, og laget litt show ut av det hele.
Et friskt vindpust!

Søndag var Leon først ut igjen. Denne gangen hadde han beina godt plantet på bakken, og viste seg fint, men ble plassert sist i dag også. Deretter gikk det radig fram til Emil skulle inn, men da hadde jeg for lengst forutsett hva han ville få av premiering, og var ikke det spor overrasket da skriveren nappet kritikken ut av blokka og vi fikk den overrakt med blå sløyfe på. Dommeren likte alt på Emil, men ville ha langt mer pels og mer tyngde. Og slik er ikke min lille atlet :) Men èn blå sløyfe på 30 utstillinger tåler vi da godt!

Et stort grattis til Malin og Milton som tok hannhundcertet i dag, og Milton ble dermed Nordisk utstillingscampion! Jing gjorde det supert på søndag også: 3.btk med ck er ikke noe å kimse av!

Lynx fylte dessuten 1 år på søndag, og skulle få velge seg en presang fra en av salgsbodene, men det var sannelig ikke mye å skryte av utvalget der gitt. Men en flunkende ny dummy ble det, og nyting av griseøre på gresset i sola da vi kom hjem til campingen. Så alt i alt tror jeg hun var veldig godt fornøyd!

Mandag stilte jeg og Emil til start på working test. I og med at dommeren hadde forært oss en blå sløyfe dagen før, var det bare for gøy. Og gøy ble det! Emil kunne ha dødd for å få hente en dummy, og det viste seg å være holdningen hans denne dagen også...! Med liv og lyst kom dummyene inn, men jeg aner ikke hvilken poengsum vi endte opp med, ettersom vi dro hjem før resultatene var klare. Men siden Emil liker å gi beskjed om at det er uhørt å skulle sitte å vente på å få inn dummyen, så ble vi straffet på dèt. Men øvelsene i seg selv går jo som en drøm, og den tunghørte skaren av tilskuerne syntes det så helt fantastisk bra ut...! *hehe*

TUSEN TAKK til Johanna og Jing for flott reisefølge denne gangen også! Det er heldigvis ikke lenge til vi skal ut på tur igjen, men da uten Jing, ettersom hun forhåpentligvis har dyrebar last i magen sin.

Bilder og kritikker er på vei...!

Lynx skal feire sin første bursdag på søndag på rasespesialen, så gratulasjonen her på siden kommer et par dager for tidlig.

Ett år er gått siden vi fikk melding fra Anna om at Pyssla hadde startet fødselen, og til sammen 7 tisper og 1 hann så dagens lys. Enda da hadde vi ikke bestemt oss for at vi skulle beholde en valp selv. Men etter tre og en halv uke reiste jeg nedover for å hilse på valpene, og fikk være med på deres første møte med livet ute i hagen hos Anna, deres første ormekur, deres første måltid med fast føde osv, og satt igjen med en følelse av at skulle vi nå ha hatt en toller til, så måtte det bli en som hadde den attityden som disse hadde...

Vi hadde tre hannhunder allerede, medregnet Emil, en tollergutt jeg er utrolig fornøyd med, og som nå var på topp av sitt liv - og som jeg hadde store planer om å få trene masse med. Emil forguder å jobbe, og fortjener å få utløp for sine egenskaper og arbeidsbehov. Men skal man satse, så krever det en masse tid, og vi satser ikke bare på èn gren, men mange. Alt er jo gøy! Og så lenge Emil evner å holde rede på øvelsene, så gjør jeg det også! Hadde vi tid til enda en arbeidsglad rakker, eller ville vi bare fylle opp huset med hunder, hvorpå alle ville bli trent halvveis..?

Stein Roar var mildt sagt skeptisk, men vi dro nedover til valpene skulle testes på vilt. Det var i allefall èn som satt igjen med et utelukkende positivt inntrykk, og jeg var heller ikke i tvil da tispe 2 (som snart skulle bli Lynx) ivrig plukket vilt og kom stolt løpende med viltet til nærmeste menneske. DEN kjøper jeg! Den er MIN! Utseende? Spiller ingen trille! Den der skal få bli norsk!
Det ble pludret ivrig de 80 milene hjem igjen om hvordan dette skulle løses. Enden på visa var at Lynx utelukkende skulle få bryne seg på jakt og spor, mens Emil fikk legge bruksen på hylla en stund, og heller jobbe mer med å bli god i færre grener.

Lynx er en ukomplisert og tvers gjennom ærlig tollertispe med masse futt - og ikke minst masse ro!
"Av-og-på" knappen fungerer i beste velgående, og vi håper å kunne holde det slik en stund. Ei herlig søt lita jente som jeg håper å ha glede av lenge lenge!

GRATULERER Kia og Disa med respektive
Særdeles lovende & BIR valp og 1:a med Hp i juniorklass!!!

Man rekker ikke før sette unna champisflasken før nye resultater tikker inn...! Lørdag var vi budne hjemme hos Johanna og Henrik sammen med Wenche og Håkon for å feire en vellykket parringsreise for Jing og Boots - og å skåle for Simba, Disa og Malvas resultater :) Det ble slideshow med bilder av Boots, og han er akkurat like lekker som da jeg så bilde av han for første gang, og sporenstreks kontaktet Johanna og sa at "denne hannen MÅ du bare vurdere for Jing" . Og sannelig ble det ikke slik til slutt! Det blir utrolig spennende å se hva som kommer ut av dette kullet.

Søndag, mens jeg enda sto og dro gjespen inne på badet, tikket det inn en melding fra Grete om at Kia hadde gått hen og blitt BIR valp med "særdeles lovende" og flott kritikk:

"7 måneder gammel hvalp. Korrekt størrelse, smukt feminint skåret hoved, korrekt bid, pæne mørke øjne, korrekt hals og skulder, korrekt overlinie, veludviklet for alderen med gode velvede ribben, gode proporsjoner, smuk pels, korrekt struktur, korrekte bevægelser set fra alle sider, dejligt temperament."

Gratulerer Grete! Jeg vet du setter arbeidsegenskapene høyest hos dine hunder, men det skader da ikke å inneha denne "bivirkningen" med å være velskapt og vakker i tillegg ;)

På kvelden pakket vi hundene og sekken og dro til skogs for å tilbringe natten under åpen himmel hele gjengen. Det er helt supert på denne tiden hvor insektene enda ikke er klekket, og det er lyst hele døgnet. Vi camperte ved Stordamvatnet, gjorde opp bål og koste oss. Om morgenen våknet vi til sol og stillhet, så nær som lyden av suset fra endene som fløy over hodene våre og fuglesang. Deilig! Skott og Lynx hadde allerede inntatt posisjon ved det norske flagget - siden det nå var 17. mai og nasjonaldagen vår hadde vi da tatt med flagget til skogs. En forsfriskende morgendukkert for tollerne og en frokost senere, dro vi hjem for å la hundene få gå hvert sitt nattgamle blodspor, før vi dro for å feire dagen med familie.
Det er flere som har fått med seg at Emil og Lynx var førstesideoppslag i Adresseavisen, og dessuten prydet både tv2 og VG med 17.mai-bildet dere kan se under. Takk for alle positive tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente! Flere bilder fra vår 17.mai-feiring er lagt inn i fotoalbumet.

More good news from the showring! Saturday we were celebrating a successful matingtrip for Jing and the nice results for Simba, Disa and Malva. Sunday I woke up to an sms from Grete saying Kia had become BOB puppy with honors in Denmark! Who would have thought that this litter made mostly because of their assumed to be very good working skills also would do this well in the showring...! A most welcome sideeffect - of course :)

GRATULERER Simba og Malva med respektive
1. BHK, BIR og HP valp og 1. premie i juniorklass!!!

Det tikker inn gode nyheter for Emils avkom i helgen, og denne gangen er det Malva fra Lövhaug-kullet og Simba fra Lion King-kullet som har vist framlabbene. 11 måneder gamle Malva debuterte i utstillingsringen på torsdag, og ble belønnet med 1. premie og flott kritikk som lød som følger:

"Lite lågställd, sött feminint huvud, vackra mörka ögon,välplacerade öron, bra bett, bra hals, normala vinklar fram och bak, välformad rejäl bröstkorg, bra ben och tassar, fin lårbredd, mycket bra pälskvalitet, bra färg, bra steg, bra temprament. Välvisad."

Nå 7,5 måneder gamle Simba gjorde det svært bra på sin første debut i venstresvingen, og ble belønnet med 2. BIS av 60 påmeldte på Matchshow forrige gang (ja, man blir jo ikke så rent lite stolt..!). I dag debuterte de på utstilling i valpeklassen, og Simba endte opp med BIR og Hp! Gratulerer med flott prestasjon Kati, som handlet han fram til denne kritikken for den canadiske dommeren Melvin Beech:

"Very nice. Very well proportioned. Good head. Very attentive. Excellent presented. Good coat. Moves very well."

Kl. 17: Nå ryktes det at også Disa har vært i ringen i juniorklass i dag, og fått 1. premie med Hp! Nå blir det sprudlevann på meg....!

Good news this weekend! Emils daughter Malva from the Leaf-litter and his son Simba from theLion King-litter has both been having their debute in the showring with great results!
Simba 7,5 months: BOB-puppy with honors, and Malva 1st prize in juniorclass! Congratulations!!

Det går i lydighet, spor- og jakttrening for tiden. Så utrolig morsomt alt sammen, selv om det går litt opp og ned med de små talentene :)
Emil har fullstendig glemt hva innkalling med stå og dekk er for noe, og spurter det tau og remmer kan holde inn på fot - kjempefornøyd med egen prestasjon og skråsikker på at han har gjort riktig...!
Regner derimot med vi fikser den uten de helt store problemene.
Jeg har også erfart at neseprøvepinnene må være ihjelkokte, hvis ikke blir det prøvesmaking før valget faller på riktig pinne. Men for øvrig er det mye bra fram mot neste lydighetsprøve i juni, som jeg i et øyeblikk av ungdommelig overmot meldte oss på er om dagen.

I sporskogen går det med hansker og piggsko for Emil. For poden er dette den ultimate opplevelsen her i verden, og det finnes ikke èn god grunn til å lunte rundt i sporet. Det er full kontroll over hvor sporet er, men farten skal ned. Lynx har fått gå fire spor de siste dagene, og den lille damen overrasker meg stadig på sporfronten. Det går av seg selv, og både nyferskt og nattgammelt spor utredes uten den minste tvil. Og godt er det, for hun ble (under nok et innfall av overmot..?) påmeldt ordinær blodsporprøve nå i slutten av måneden.

I går plukket vi fram dummyene for trening fram mot lagkampen sammen med Vigdis og Tyra og Emma og Peik. Kjempehyggelig overraskelse var det da vi fikk besøk av Geir og Jannike med valpekjøper Linn med datter (vel, det skal presiseres at det er Linns datter som skal ha hund, selv om Linn gleder seg minst like mye...!)
Tyra har ikke trent jakt tidligere, men viste seg å være et lite talent! Peik hadde stått opp med feil fot denne dagen, og verken Lynx eller Emil presterte noe særlig høyere enn moderat til å begynne med, men så ble det skikkelig sjvung over sakene etter hvert. Etter en liten oppvarmingsrunde med Lynx, våknet presisjonen i dem begge to - og dirigeringsarbeidet deres var bare fullkomment. Bra jaktfot og ro i passiviteten fikk jeg også. Glede! Når jeg i tillegg èn gang for alle kan se å lære meg å lufte hundene skikkelig før jeg skal trene med dem, så skal jeg bli fornøyd med egen prestasjon også!

Lynx sin resultatliste er nå også oppdatert med jaktresultater.

For the time being we are playing with both obedience, gametracking and huntingpractice - all extremely fun to practice, even though my red little talents are doing both very well - and not... Emil has forgotten one task in the obedience, being most certain he does it the correct way, although he is NOT! But I do not have any concerns about this one challenge and how to fix it, and have already actually entered Emil to an obediencecompetition in June.

Endelig kan vi føle oss rimelig sikre på at våren er i anmarsj - også her i Trøndelag ;) Vi har denne uka hatt lagkampmøte hjemme hos Marit og Troja for å legge opp en plan for felles treninger, men hvor vi også håper å få rekruttert flere til å trene jakt med sin toller. Tusen takk for god servering, Marit!

Jeg har vært og besøkt Riccis valper et par ganger, og denne uka blitt tildelt den priviligerte oppgaven å ta 4-ukers bildene av nurkene. Resultatet ligger her på kennel Tollerriccs hjemmeside.

Nå når snøen har forsvunnet har vi sparket i gang sporsesongen for fullt også. Blodspor står på programmet, og jeg håper å kunne stille til konkurranse i slutten av mai. Det er alltid et stort antall ekvipasjer påmeldt på de ordinære prøvene, og jeg har enda igjen å få starte etter at loddtrekningen er gjort. Jeg har forferdelig uflaks når det gjelder slikt.... Nå hadde jeg i utgangspunktet tenkt å starte Emil, og kanskje få Mauser i sporkondisjon til da. Det var helt til Lynx fikk gå sitt aller første blodspor i dag.
Et nokså kort og ukomplisert spor, siden det var hennes første, men for en bommert av meg... Lynx hadde allerede i god avstand fra sporstart oppgaven klar, lutet seg ned i angrepsposisjon og gjøv løs på sporet uten snev av å forske ut eller vente på kommando - MAKAN. Jeg hadde vel kanskje sett for meg at hun skulle forske litt på blodlukta for å finne ut hva dette kunne være, og forsiktig liste seg framover, slik som Emil var på sitt første blodspor...
Men her er det visst bare å lempe på utfordringer med det samme, og kanskje - KANSKJE - kunne også lillejenta blitt klar til førstkommende sporprøve. Vi får se hvordan det går. Men utrolig artig å gå spor med, det er hun virkelig, og sporprøver skal hun uansett få bryne seg på når tiden er inne. Det er alltid kjærkomment når hunden allerede innehar de egenskapene man ønsker fra første stund, slik at man slipper å mane de fram med en masse trening, og dette er en side ved Lynx jeg gleder meg stort over, og vet å sette pris på.

In addition to getting things organized when it comes to the upcoming Toller Team Championship here in Lundamo, I have this week been visiting Ricci`s puppies a couple of times. Geir offered me the opportunity to take the four weeks pictures of the puppies, and the results are here at Kennel Tollerricc.

Et stort GRATTIS til Kati og Emils sønn Simba i Finland, som deltok på Matchshow i går og ble BIS 2 av rundt 60 deltakere! Alldeles ikke ille av en junior, og vi gleder oss stort over slik en nyhet! Lykke til på Simbas første offisielle utstilling om et par uker, Kati. Det ryktes at Simba har tatt opp farsarven, og trenes nå ikke bare i jakt, men også i blodspor. Det skal bli spennende å se hva fremtiden bringer for gutten. Bildet er tatt av Outi Lammila - og stjålet av meg ;)

Simbas mor Sida var også i konkurransemodus i går, og gikk lydighet, i håp om å snart kunne titulere seg elite-lydighetschampion i tillegg til sin nåværende tittel som lydighetschampion. Det endte med en fin 2. premie, og vi har stor tro på at det skal bli en 1. premie om ikke lenge.

Nye bilder er lagt inn av Emils sønn Leon, som i løpet av en måned plutselig har utviklet seg til å bli en mann...!

Gårsdagens lydighetsresultat for meg og Emil er nå lagt ut her.

CONGRATULATIONS to Kati and Emils son Simba in Finland! Yesterday he was compeeting in a matchshow, and ended up becoming 2nd BIS from 60 contestants! Not bad of a junior, and we are thrilled to get this news! Rumor has it that Simba is not only practicing hunting, but also has begun training gametracking. It will be exciting to see what the future will bring for the lad.

...og sammenlagt en 3. premie som jeg er veldig godt fornøyd med. Etter gårsdagens gjennomkjøring hadde jeg vel mest lyst til å bli hjemme. Med tanke på været vi har hatt i dag, med stri iskald vind, sludd, snø og regn - you name it, vi hadde alt i løpet av fem minutter, så var det fristende å bare blåse i hele konkurransen. Men jeg hadde meldt på, og da skal man stille. Jeg hadde dessuten et stort behov for konkurransetrening i de høyere klassene, og da må man bare begynne et sted.

Jeg plukket opp Johanna på vei til Selbu, og hun sørget for at jeg fikk alt annet å tenke på enn konkurransenerver på vei til prøvestedet. Takk og pris for engasjerte venner! Vi stilte til start punktlig klokken ni for å overvære våre treningskompiser som skulle gå i klasse I og II. Ekstra godt var det å ha min lydighetstrener, Ellinor, i ryggen. Noen forfrosne timer senere var det vår tur, og vi startet bra med fellesdekk på 10 poeng. Videre gikk fri ved fot til 8,5, sitt under marsj til 7,5 (jeg stiller meg særdeles tvilende, men det var nå det dommeren mente han så. Til hans forsvar sluddet det tett..!). Deretter gikk stjerneøvelsen vår, innkalling med stå og dekk, heden av uviss årsak, før vi gikk en prima ruteøvelse til 9,5 og apportering over hinder og metallapport til henholdsvis 8 (berøring av hinder) og 9,5. Neseprøven var jeg veldig spent på, siden vi har gjort denne øvelsen fullt ut kun èn gang tidligere, men vi fikk karret til oss 5 poeng, etter at Emil løftet riktig pinne, la den ned, snuste over en gang til, men endte med å ta med riktig pinne tilbake. Kontroll over hunden på avstand har vært vår store utfordring, og Emil endte med å forflytte seg for langt i henhold til dommeren. Nå flyttet han seg vel strengt talt ikke over to kroppslengder, men her fikk man ikke noe gratis, så null ble det okke som.

Summa summarum er jeg meget fornøyd med Emil, selv om jeg selv følte meg som en fisk på land! Kommanderingen ble gjort av en dommerelev, og ble alt for inkonsekvent og tvetydig for meg... Så her er det bare å trene konkurransepsykologi, og større sikkerhet i forhold til hva som er tillatt og ikke i de ulike disiplinene!

Tollerne gjorde for øvrig en bra profil i ringen i dag må jeg si: Solveig og Lotta fikk 1. premie og ble nummer 3 i LP I, Emma og Peik fikk 2. premie og ble nummer 2 i LP II, bare 1,5 fattige poeng fra opprykk, og jeg og Emil fikk en 3. premie og 5. plassering i LP III - alle med debuter i sin klasse. Jeg GLEDER meg vilt og hemningsløst også til neste prøve!

Man skulle vel tro at vi hadde noe å skrive om til enhver tid, og det har vi da også - selv om det tar vinter og VÅR! For å ta det siste først: forrige helg var det kenneltreff og funksjonsbeskrivning for Emil/Pyssla-valpene, deriblant Lynx. Fredag morgen suste jeg og tollerne avgårde i min etter hvert meget så omtalte LASTEbil nedover de 77,6 milene til Norrköping. Reisen går alltid som en røyk når man har slik en gulrot i enden av løypa! Fredag kveld fikk jeg endelig hilse på Tootsie og Lowe igjen, etter å ikke ha sett dem siden de var 5 måneder. Mat og sosialt ble tema resten av kvelden.

Lørdag ble å regne som en eneste stor godtepose for meg. Da den ene Emil-valpen etter den andre ankom Kolmården, hvor funksjonsbeskrivningen skulle holdes, skulle jeg gjerne ha vært over alt! Valpene har blitt 11 måneder nå, og kan vel knapt kalles valper lenger, men det er nå engang slik med bestemødre at barnebarn er og blir barneBARN ;) Tiden har gjort valpene godt utviklingsmessig, og de ser kjempebra ut! Det var masse god beinstamme, stramme rygger og gode vinkler å se. Og hypersosiale er de virkelig!

Kennelmamma Anna hadde organisert til hver minste detalj, og beskrivningen gikk som smurt. Selv været hadde hun fikset! Selv om det var kaldt, så var det sol! Alle hundene oppførte seg veldig bra, og kullet kan summeres å være stille, fokusert og arbeidsvillig. Det varmer mitt hjerte å se hvor godt hundene fungerer med sine respektive eiere, som har gjort en utrolig bra jobb med sine hunder! Valpekjøpere av ypperste klasse med solid engasjement - det skal være sikkert. TAKK!

Etter beskrivningen ble det tid for litt vilttrening, enda mer fotografering (mitt stakkars kamera har virkelig fått prøvd seg!), lek og sosialt. Alle valpene jobbet fint med vilt, og selv hos pappa Emil har det skjedd framgang. Vi har, som kjent, trøblet det til med viltet oss to i mellom, og har måttet rykke tilbake til start. Hugo og Emil gikk et viltsøk sammen til slutt, og Emil jobbet 110% og plukket inn det viltet han fant....! Avleveringene kan finpusses, men det anser jeg på nåværende tidspunkt som små detaljer å være, som vi ikke vil terpe på før senere.
Tusen takk til alle sjeler som deltok på funksjonsbeskrivningen og et ekstra stort takk til Inger og Tootsie for at de ville dele hytte med oss! Tootsie er en toppers sengevarmer! Bilder fra helgen er plassert i fire nye album her. I tillegg er nye bilder lagt inn under de respektive avkommenes sider: Lowe, Zelda, Malva, Meja, Gussen, Tootsie og Disa.

Etter helgen har jeg trent Emil på lydighet nesten daglig. Ikke for lange økter, men korte gjennomkjøringer. Jeg oppdaget plutselig at vi skulle debutere i LP III nå på lørdag, men har ikke fått trent noe på evigheter fordi jeg har vært bortreist i praksis. Hvorfor kommer disse konkurransene så ofte som julekvelden på kjerringa, som man sier? Vi er alldeles ikke klare for klassen, men nå har vi meldt på, så da stiller vi uansett. Om vi går til premiering skal jeg være fornøyd.

I går var vi på jakttrening sammen med jaktlabben Vito og Irene igjen. Jeg har utrolig mye igjen for disse treningene, og kommer alltid hjem igjen med en positiv følelse! Vito er på lik linje med Lynx, en potensiell veldig het hund, og vi legger opp treningen ut i fra de forutsetningene. I går fikk Lynx forsøke seg på markeringsarbeid. Først fikk hun sitte løs ved min side mens jeg kastet markeringer til Vito, noe hun håndterer uten problemer. Hun hadde lyst til å stikke på den første dummyen, helt til hun forsto at det forventes av henne at hun sitter ved meg - og det er mye bedre butikk, for der deles det ut godis uten at man trenger å gjøre noe annet enn å sitte på rumpa.
Deretter fikk hun en markering på ca. 50 meter (jeg er utrolig dårlig på avstander, men sånn omtrent...) som hun spikret. Deretter en dummy på ca. 40 meter, men med skjult nedfall i en skrent, som innebar terrengskifte. Farta er upåklagelig, men ved kanten av skrenten funderte hun et øyeblikk på hvor i all verden den dummyen ble av - før poletten falt på plass, og hun stupte utfor kanten og plukket dummyen. Avleveringene er, og har alltid vært, upåklagelige. Jeg legger ikke skjul på at selv om hun ser ut som en gaselle, så er jeg utrolig imponert over hennes arbeidsegenskaper både i jakt og spor.

Etter markeringsøvelsen, gikk vi over neste emne, med dagens tema "terrengskifte" innbakt. For å lære inn markeringer på samme linje, men på ulik dybde, la vi ut to dummyer. Først en på ca. 30 meter, og så en på 40 meter mens hundene gikk jaktfot sammen med oss. Deretter sendte vi hunden to ganger. Lynx måtte få påminnelse om hvor hun skulle, for jeg var kjempesmart og klarte å distrahere henne ved å miste en dummy, men så gikk det etter boka. Jeg la inn et ekstra forstyrrelsesmoment under begge apportene ved å kaste en dummy da hun var på tur inn, som hun markerte før hun kom inn. Siste moment var "ut"-signal mot matskåler eller dummy med hunden sittende mot oss. Vito er en kløpper på akkurat dette, men det var første gang Lynx fikk gjøre det. Hun forsto da også hva som var forventet av henne etter noen repetisjoner! Alt i alt en meget givende og morsom trening, selv om regnet øste ned :)

Vi er nå dessuten klare for World Dog Show hele gjengen! Både Lynx og Emil har mottatt svar på sine rabiestitre, og de var heldigvis godt innenfor verdiene. Vi er så heldige å få bo hos Grete og Kennel Mariendals Red Nose, hvor vi får treffe igjen flere av Emil/Sida-valpene!

Det skjer mye for tiden, og hjemmesiden blir liggende litt brakk i slike perioder.

Onsdag før påske sto jeg plutselig der med en fridag, og hva gjør man så med slike dager? Hunderelaterte aktiviteter! Vi hadde fått nyss i at Emil og Sidas sønn Leon, på nå seks måneder, skulle tilbringe påsken på Røros, bare to timers kjøring fra oss. For en fantastisk trivelig hund! Jeg håper vi både kan skylde på gode gener og god oppdragelse :) Bildene jeg har lagt ut av Leon yter han klart ikke rettferdighet - han ser virkelig flott ut "live"! God beinstamme, sterk rygg og svært godt proporsjonert for alderen. Til og med en due fikk han hentet inn - aller nådigst! Leon, halvsøster Lynx og pappa Emil storkoste seg i hverandres selskap, og hadde topp kjemi fra første snutesuss! Tusen takk Ann-Sissel og resten av familien, som dekket på med sveler, kaker, kaffe og strålende atmosfære. Jeg gleder meg til neste gang vi ses!
Bilder fra besøket er lagt ut i fotoalbumet.

Torsdag reiste vi på påskeferie selv også. Til fjells for å tilbringe HELE påsken på hytta - uten PC og til dels uten mobildekning. Etter tre dager hadde vi vel vent oss til den nye sparsommelige tilværelsen ;) Hundene hadde det som plommen i egget, med skiturer og uteliv fra morgen til kveld. Til tider var det svært folksomt på vår lille hytte: fire mennesker og syv hunder...! Men trivelig? UFATTELIG! Ingen hunder hadde lyst til å starte verdenskrig, spesielt ikke Emil, som forelsket seg hodestups i plotthundtispa :) Bilder fra påska er også å finne i fotoalbumet.

Tiden etter påske har vært preget av jakttrening og litt sportrening for Lynx, og lydighetstrening for Emil. Emil skal debutere i LPIII 1. mai, så her gjelder det å kvesse knivene! Med Lynx går det bare framover. Hun er så enkel å ha med å gjøre at det er rent skummelt, og man er jo nesten redd for å ødelegge alt... Hun har en rolig og avslappet holdning til jaktsituasjonen, er svært førbar og oppmerksom på meg, og gjør akkurat det hun blir fortalt - i et forrykende tempo. Det eneste jeg ikke har vært oppmerksom på er hvor kort tid hun faktisk holder sammen i den lille hjernen sin. Jeg er vant med Emils arbeidskapasitet, men lover meg selv å tenke over at lilleplutt bare er skarve ti måneder...
Vi har hatt noen kjempefine og innbringende jakttreninger med Johanna og Jing, og Irene og Vito, som jeg traff på kvalifiseringskurset og gikk på jaktlydighetskurs med. Irene har lang fartstid når det gjelder hund, og jeg har mye å lære av henne. Vito er en jaktlab som jeg er ekstremt begeistret for, og som i en alder av 13 måneder imponerer stort! Skal han bli pappa en gang, sitter jeg fint i det... Bilder fra jakttreningen er også lagt inn i fotoalbumet

Jeg har igjen vært så heldig å motta nye bilder av Emil/Sida-barna Mufasa og Simba! De har nå blitt drøyt seks måneder, og det ses en rivende utvikling!

A lot going on these days, not giving me much time to update the website.